Her er jeg helt klart i statistisk mindretall, så jeg håper noen kan fortelle meg hva de tenker. Jeg mener vi helt klart må bygge vindkraft på land hvis vi ønsker å nå noen som helst "klimamål" (altså unngå at verden brenner/drukner). Jeg får alt for ofte inntrykk av at "alle" er enige i at vi må bygge mer fornybar energi, mens de samtidig kjemper med nebb og klør mot de tiltakene som er realistiske, gjennomførbare, og kan fungere.
Jeg vil gjerne at noen som er imot vindkraft på land opplyser meg litt: Hva mener du vi bør gjøre i stedet? Hvorfor ikke gjøre det i tillegg? Tror du andre tiltak alene er nok? Er det ikke en realitet at det hjelper lite å beskytte lokalmiljøet mot vindkraftutbygging nå, hvis det uansett blir ødelagt av flom, tørke, forsuring av vannet, fremmedarter pga. temperaturendring, jordskred (mer ekstrem nedbør), osv. om 30-50 år?
Linket artikkel:
Flere ordførere har lukket døren for vindkraft på land. – Ta debatten på nytt, sier NHO-sjefen.
Kun to av ti nordmenn ønsker vindkraft på land. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener resten må tenke seg om.
Norge kan ha for lite kraft allerede i 2027.
Skal vi unngå det, bør det bygges 5–10 terawattimer (TWh) med vindkraft på land. Det slo Energikommisjonen fast i februar.
Men selv om åtte av ti er enig i at Norge må bygge ut mer fornybar energi, mener kun to av ti nordmenn at det bør gjøres med vindkraft. Det viser en ny undersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) (se graf nederst i saken).
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, mener vi må ta vindkraft-debatten på nytt.
– Det store løftet som skal gjøres, klarer vi ikke uten vindkraft på land, sier han.
Vil akseptere vindkraft
I flere år har motstanden mot vindkraft på land vært sterk. En kartlegging gjort av Nettavisen viste at kun to av 79 ordførere ville si ja til vindkraft i sin kommune. Tall fra Cicero viser at motstanden er fallende, men fremdeles er 35 prosent helt imot vindkraft på land.
NHOs undersøkelse viser derimot at langt flere er villig til å akseptere det, hvis politikere og næringsliv sukrer pillen (se graf under).
Vindkraft i industriområder
NHO spurte nordmenn hva som skal til for å akseptere vindkraft på land. 33 prosent vil si ja hvis vindturbinene blir bygget på områder som allerede er regulert til industri.
Det er i tråd med Energikommisjonens forslag om å bygge nærvindmøller.
I tillegg vil nordmenn at vindkraften skal sikre mer inntekter til kommunen og flere arbeidsplasser.
– Jeg er veldig glad for å se at vindkraft på land har så stor støtte, under gitte forutsetninger. Det viser at bildet kanskje er mer sammensatt enn vi har trodd, sier Almlid.
Ifølge ham åpner dette et rom for å diskutere vindkraft på lokalbefolkningens premisser, fremfor å avvise det blankt.
18 prosent vil ikke gå med på det under noen omstendigheter.
I Møre og Romsdal og Vestland er henholdsvis 28 og 24 prosent av befolkningen helt imot vindkraft. Fem av de 13 områdene NVE har pekt ut for vindkraft ligger helt eller delvis i disse fylkene.
Ordfører-duell om vindkraft
Almlid oppfordrer landets mange ordførere og ordførerkandidater til å løfte debatten i årets lokalvalgkamp.
– Ta diskusjonen om det er mulig å ha vindkraft i deres kommune. De som har sagt nei, ta en ny diskusjon. Men gjør det på en ordentlig måte, og gjør det i dialog med befolkningen.
Almlid tror flere kommuner kan ombestemme seg fordi situasjonen er annerledes nå. Med kraftunderskudd vil strømprisene bli høyere, og allerede nå er det bedrifter som ikke blir etablert fordi de ikke har tilgang til kraften de har behov for.
Han mener tror flere vil kunne si ja til vindkraft hvis de får mer igjen for det.
– Jeg har veldig tro på gulrot.
Positive sider
NHO representerer bedrifter innen kraftkrevende industri, kraftprodusenter og offshorenæringer som skal elektrifisere. Likevel mener Almlid det er langt flere enn hans medlemsbedrifter som vil nytte godt av vindkraften.
Han mener politikere og næringslivsledere må bli bedre til å fremheve hvordan vindkraft kan gi noe tilbake til samfunnet. Et eksempel er at utbyggingen kan skape arbeidsplasser og levende lokalsamfunn.
– Den type utbygging som vindkraft på land innebærer, må gjøres i godt samarbeid med lokalbefolkningen. Og det må gjøres på en måte som sikrer inntekter til kommunen og verner sårbare områder.
Skjære gjennom
Men det haster å ta en avgjørelse. Det er fire år til Norge kan gå med kraftunderskudd, og utbygging av vindparker kan ta lang tid.
Debatt er bra, men til slutt må noen skjære gjennom. Såpass er Almlid tydelig på.
Han bruker motstanden mot vannkraftutbygging på 1970- og ’80-tallet som eksempel.
– I dag er alle glade for at vi har vannkraften. Om mange år vil også mange være glade for at vi har både vindkraft, vannkraft og solkraft.
Vindkraftdebatten krever at næringsliv og politikere tar tydelig lederskap, mener Almlid.
– Vi må lære av det vi gjorde på åttitallet, da vi synliggjorde hvorfor vannkraften var viktig. Men det viser også at det å skjære gjennom, er viktig for å få til de langsiktige målene man satt, sikre arbeidsplasser og rimelige strømpriser.
Almlid understreker at det å si nei til vindkraft, også får konsekvenser.
– Sier vi ja, så har det en kostnad, og da må vi bøte på det best mulig. Men hvis vi sier nei, så har det en kostnad også.
Nei til atomkraft
Undersøkelsen viser også stor støtte til utbygging av atomkraft. Almlid har derimot ikke tro på at Norge skal bli en stor atomkraft-nasjon.
– For å nå 2030-målene, så er ikke atomkraft svaret på kort sikt. Det er for langt frem og kommer til å være kostbart.
Han vil heller ha mer av alt annet.
– Svaret på utfordringen som Energikommisjonen har løftet frem, er både og – ikke enten eller. Det er vind på land, vind til havs, mer vannkraft, mer solkraft og mer energieffektivisering.
Bygg flytende vindkraft, alt annet er unødvendig rasering av natur med samme eller dårligere resultat (mer vind på havet). Investeringen burde dekkes i sin helhet av oljeindustrien, ikke strømregningene til resten av landet.
Tror du det er realistisk at vi bygger ut nok kraft til å dekke behovet hvis vi bare bygger havvind? Det er massevis av folk som motsetter seg det også, (se: havfugler som dør). Det er i tillegg mye dyrere, og produserer mer utslipp å bygge ut.
Angående regninga: Hvis vi skal vente til oljeindustrien går med på å betale, så er det bare å glemme å få ting på plass i tide.
Poenget mitt er at hvis vi skal finne en løsning som alle er fornøyde med, så blir det ikke noen utbygging, men da er heller ingen fornøyde. Resultatet da må være at vi bygger ut noe som en andel av befolkningen protesterer mot. Derfor stemmer jeg for at vi bygger ut alt mulig rart, så kan alle være litt misfornøyde med at "den tingen jeg ikke liker" har blitt bygget, og alle kan være fornøyde med at vi faktisk bygger ut nok fornybar kraft.
Vi har nok kraft nå, det er elektrifisering av oljeindustrien, utenlandske datasentre, og eksport av kraft som står for mesteparten av den framtidige økningen. Husholdningene har mer enn nok strøm, de bør ikke betale noe mer, med mindre de får de resulterende inntektene direkte inn på konto selv.
Men er det kraft vi trenger, så er det flytende havvind og kjernekraft, i tillegg til oppgradering av vannkraften, som burde være de akseptable alternativene. Vi som samfunn har råd til å ikke rive ned enda mer natur.